Hvor alternativt er egentlig det alternative?

I år har disse tankene fulgt meg mer og mer: Når vi snakker om "det spirituelle" og "det alternative": Er det alltid så spirituelt og alternativt? Hva er det som gjør det alternativt?

Hvor "alternativt" er healing? For meg er det at jeg - enten jeg står ved siden av deg, om jeg holder hendene på deg eller ikke - slapper helt av og fokuserer på DEG og at DU skal ha det bra. Er det noe vi mennesker liker og har behov for så er det å vite at andre vil oss vel. Når jeg er helt rolig og varm, når pusten min går jevnt og jeg bare er nær deg så tør jeg påstå at de aller fleste blir rolige. Spesielt fordi jeg kun gjør det når jeg har blitt bedt om det (eller har "varsla det" på annen måte). "Kan du legge hendene dine på skuldrene mine?" spør en person. Når jeg gjør dette så slapper vi helt av sammen. Klart det føles bra! For begge to, faktisk.

Hvor "alternativt" er tromming? De to første instrumentene i verden var 1) å bruke stemmen og 2) å slå på et eller annet, lage rytmer. Kall det genetisk, kall det kulturelt, kall det hva pokker du vil. Tromming er urgammelt, det skal bare noen få slag til for å kunne kalle det musikk. Akkurat som i annen musikk vil noen mennesker la tankene fly, andre vil tenke på tingene som er til stede i livet, andre vil slappe av, noen vil kanskje føle på temperament osv. Musikk gjør noe med oss.

Så fort vi setter en ramme, som meditasjon, å sitte rundt et bål, å slappe av i naturen eller noe lignende vil enda flere få en slags opplevelse av trommingen, fordi vi bruker enda flere sanser.

Hvor "alternativt" er meditasjon? Uansett hva folk driver med, jobber med, er opptatt av og liker så stresser vi. Å meditere (eventuelt mindfullness) gjør at vi setter av tid til å ikke gjøre noe av det som til vanlig stresser oss. Kobler ut fra stresset. Det jeg ofte glemmer er hvor meditativt det kan være å ta bussen, ta meg en kaffe på ferja mellom Moss og Horten, eller tusle rundt i hagen og plukke litt her og plukke litt der. Det er ikke alltid jeg trenger å ligge på ei matte eller kjenne furulukta i nesa.

Hvor "alternativt" er tarotkort, runer, ogham og lignende? Jeg har brukt kort en god del, og merker at jeg bruker de litt annerledes enn mange andre. For min del er kortene som valgfrie skylapper, for å bruke det uttrykket. Hvis jeg har tusenvis av ting som krangler om oppmerksomheten min kan et enkelt kortlegg hjelpe meg å finne ut av hva jeg egentlig har lyst til å fokusere på. Og så fokuserer jeg på det. Kortene som legges har en hovedbetydning, men vil alltid tolkes etter situasjonen man er i. Hvis kortene viser "reise" og "penger" vil jeg fjerne de aller fleste andre tanker enn ferieplaner. Alt annet tas ut av grublinga, elimineres, og jeg kan fokusere. Det er ikke kortene som har fortalt meg verken det ene eller det andre, det er jeg som har tolka det slik.

Hvor "alternativt" er drømmer og drømmetyding? For noen måneder siden hadde en venn av meg en kjempesjanse i sin karriere. Jeg drømte etterpå at det lykkes, men i en overført betydning. Har jeg "spådd" framtida? Overhodet ikke, jeg har ønsket noe for en venn og drømt om det i et bildespråk. Drømmer jeg husker etterpå prøver jeg å tolke. Ikke fordi det er så forbanna alternativt og spirituelt, men fordi jeg av erfaring bruker drømmene mine til å få et slags overblikk over situasjonen og livet. For meg er drømmene en billedgjøring av magefølelsen, av tegn og tanker jeg har plukka opp, men ikke har klart å få system på.

Hvor "alternativt" er urter, planter og bruk av vekster? Ikke alternativt i det hele tatt! Det er gammel lærdom, gammel overlevelse, tidligere tiders liv. Et liv vi i dag ikke nødvendigvis trenger, og hvis vi velger den veien så slipper vi lettere unna enn våre forforeldre... Å vite hvilke planter som er vanndrivende, hvilke som hjelper ved overgangsalder, hvilke busker som passer sammen og hvilke urter som passer til entrecote kontra laks handler for meg ikke om å være alternativ. Det handler om å gå i dybden på temaer. Hvor "alternativt" er å lese noen, såkalte readings? Akkurat så alternativt man ønsker. De som kjenner meg vet at jeg mener at nesten alle jeg har møtt som leser andre baserer det på kroppsspråk, mikrotegn og logikk. Hvis jeg "ser" en oldemor "som heter noe med Marie-Maria-Marja?" så er sjansen enorm for at det stemmer - fordi det var et ekstremt vanlig navn i min besteforelder/oldeforelder-generasjon. Samme med "Anne-Anna-Ann...etellerannet" og "Arne-Arnold-Arnljot?" for menn. Jeg har personlig testet en av landets mest kjente readers og det var skivebom. Jeg feika at jeg "fikk inn" min bestefar, men gudene vet hvem hun fikk inn for han kjente i alle fall ikke jeg.

Hvor "alternativt" er å spå? Jækla alternativt, som i 99% bullshit... Det eneste som kan spå framtida er framtida. Akkurat som med drømmer kan vi ha plukka opp tegn og hint uten å helt ha skjønt det. Vi kan ha hatt et blaff av en tanke i møte med en venn som senere skades i en ulykke. Vi kan ha reagert ørlite på lukta i møte med en som viser seg å være alvorlig syk. Slike ting. Jeg har til gode å møte noen som kan spå. Jeg har møtt mange som kan tyde småtegn og med det oppleves som sannsigere, men ingen som kan spå. Finnes de? Vel, den alternative delen av meg ønsker å tro det ;-)

____________________________________________________

Poenget mitt er at vi gjør det bare så alternativt som vi vil, som vi føler behov for og som mottaker har ønske om. Jeg begynte å fjerne meg mer og mer fra "den alternative gruppa" med mennesker jeg har vært mye sammen med for ca tre år siden. Der sto en person opp og med høy stemme utbasunerte at BÅLET ER HELLIG!! og selvsagt at det skulle holdes hellig og behandles hellig og hellig meg her og hellig meg der. I en sjamanistisk seremoni, som eksempel, har bålet en funksjon. Det er et viktig element i seremonien, det har en hovedrolle. En hovedrolle skal respekteres. Derfor er det mange som regner bålet som hellig under seremonien. Klokkeren kaster ikke søppel på en prest under en preken og man spytter ikke på alteret. Samme greie. Bålet har mange funksjoner i en seremoni, og er en viktig del. For enkelte blir derfor bålet hellig. For min del er den ordbruken for kraftig. Nei, bålet er ikke hellig. Det skal respekteres, det skal behandles ordentlig og personene som står rundt skal slippe å irritere seg over at noen ikke respekterer det. Men hellig? Som i sakral? Som i opphøyet? Nja. Et bål gir varme. Det gir lys. Det er hypnotiserende (det vet alle som har vært bålvakt...). Symbolet ild har vært viktig for mennesket siden tidenes morgen, samtidig som vi begynte å bruke stemmen og dunke på noe for å lage lyd. Det blir på samme måte som at jeg ikke nødvendigvis anser en autoritetsperson som hellig selv om jeg viser stor respekt for vedkommende. Etter denne prekenen (for det var en preken, ikke en oppfordring) fra personen som mente at alle måtte se på bålet som hellig merka jeg at noe endra seg i meg. Det skulle mindre og mindre til før jeg reagerte.

En person kom bort til meg 20-30 ganger i løpet av ei helg, tok om meg og fortalte meg at jeg måtte jordes, jeg måtte se for meg et anker som gikk ned i jorda og festa seg. En gang er greit nok, to ganger er litt for mye og alt over det er irriterende. Det var jo ikke JEG som mente jeg trengte jording! Jeg gikk rundt og hadde det helt fint, jeg! Det føltes nesten som en hashtag metoo etter hvert... Lange klemmer og sukking... Tvangshjelp, en hjelp jeg verken trengte eller ba om.

En avdød person, om enn viktig for miljøet, hedret til det komiske. Opphøyet til en Jesus-lignende figur (som jeg vet vedkommende ikke hadde likt) av venner som savner personen. Selvsagt savnes vedkommende! Det er helt naturlig at venner vil minnes og hedre den som har gått bort, og i dette tilfellet gått bort ganske tidlig. Det jeg reagerte på var at personer som aldri har møtt vedkommende skulle indoktrineres, de ble presset fulle med lovord og forventet å delta i opphøyelsen.

Og en mobber fikk viljen sin og den som ble mobba fikk beskjed om at "du får tid på deg, så kommer du heller tilbake når du føler for det". Her kunne jeg skrevet mye, men det er ikke dagen for å gå dypere.

Det at jeg trekker meg et godt stykke tilbake betyr ikke at jeg fjerner meg fra verken bål, trommer, drømming, kort, runer, healing eller noe av det andre alternative. For meg er dette deler av den jeg er. Men jeg regner faktisk ikke meg selv som så vanvittig alternativ eller spirituell. Jeg gjør ikke dette for å komme nærmere verken en gud/gudinne eller universet, naturen eller livet. Jeg trekker meg også tilbake fordi jeg trenger å trekke meg tilbake fra menneskene i miljøet. 99% av dem er nydelige, om enn noen av dem i kortere doser. Jeg regner ikke med annet enn at mange tenker det samme om meg. ________________________________________________

For meg er det beroligende å tenke på at jeg tror vi møter igjen våre kjære når vi dør. Det er en beroligende tanke å tenke at der er alle hundene jeg har elska, alle de andre dyra som har vært pelsterapeuter i livet mitt. Det er en beroligende tanke å tenke at sjelen min, ånden min, essensen av meg har en slags fortsettelse - om enn ikke i form av meg slik jeg er nå. De tankene gjør at jeg ikke har dødsangst. Enkelte har ikke behov for å tenke noe annet enn at når det er slutt så er det slutt, enkelte trenger å tenke at de kommer til himmelen og andre tenker kanskje at de reinkarneres.

Og det er helt ærlig det som er essensen, for meg. Føles det bra? Gir det mitt liv mening, eller gir meg noe som er positivt? Går det ut over noen? Hvis det gir meg ro og mening og det kun påvirker meg: Er det da alternativt? Hvorfor er ikke det å tro på Gud og Jesus og himmelen alternativt? Hvor er forskjellene? Sånn egentlig?

________________________________________________

Så hvor alternativt er da det alternative? Nøyaktig så alternativt man vil. Det som er hverdagen for en person er rabli-babli for en annen. Det som er ekstremt viktig for et menneske er helt uviktig for et annet.

For meg er spirituelt enda mer gudejagende enn alternativt. Ordet "alternativt" indikerer at det er annerledes, at det er utenfor normen og det vi ser hver dag. Men siden jeg ser runer hver eneste dag er ikke de lenger alternative for meg - selv om de er veldig alternative for mange andre.

_____________________________________________

Så fort vi kommer inn på hvordan det vi tror på former livene våre vil vi ALLTID kunne møte på sniker, løgnere, profittører og humbugmakere. Vi vil alltid kunne møte på noen med ekstra talegaver, med karisma og overtalelsesevne. Noen som framstår som bedre, høyere, mer selvsikre, flinkere og at man tror de har mer rett. Jeg "kjøper ikke" alt som jeg er interessert i. Det gidder jeg ikke. Ja, jeg er interessert i f.eks å delta i en såkalt silent retreat, å kunne trekke meg tilbake til et sted der det verken er data, mobil, musikk eller til og med prat. Fordi jeg er nysgjerrig, og jeg er litt sliten i huet av alle ting som fyller hver dag. Men det siste "tilbudet" jeg så kosta nesten 20.000,- Ei uke, ei gammal og hard seng ("ta med eget sengetøy eller du kan låne for 500,-"), egne klær, lite vann, ikke dusjing. 2-3 lette måltider hver dag til en verdi av kanskje noen hundrelapper. Greit at lokalene koster og folk skal få betalt, men dette er utnyttelse. Nesten på trass har jeg derfor lyst til å holde en taus seremoni. En seremoni der man MÅ holde kjeft fra man kommer til man drar. Skilta til dass, et bord i hjørnet med flasker med vann. Ingen mobil, ingen stemme, ingenting annet enn bålet - eventuelt tromma. Det trenger ikke være alternativt i det hele tatt. Det holder masse med

behagelig