Takk for møtet

Jeg har akkurat avslutta en liten seremoni i hagen min. I dag fikk jeg et dødsbudskap som satte meg litt ut.

Ikke så mye eldre enn meg sjøl, det spilte kanskje inn, men også den rene og rå sorgen til en felles venninne ga et spark.

Jeg har sjelden sørga når mennesker har gått bort. Men jeg kjenner sorgen til de som er igjen. Tomheten og fortvilelsen, tafattheten og forvirringa.

Sorgen som flytter på tanker og celler, ingenting stemmer og universet er kaos.

Jeg merker den sorgen som ikke har ord.

Jeg tente et lys for deg i kveld.

Mange timer sammen i treningsstudioet. Det var der vi ble kjent. Fikk god kontakt, det var mange åndelige spørsmål og vi filosoferte i ganske likt tempo. Sjamanisme, healing, meditasjon og seremonier. Alt dette interesserte deg voldsomt. Gjennomtenkt og variert. Samtidig valgte du ofte å være enig med den som hadde noe å si. Det føltes ikke som jatting, mer som din måte å fortsette samtalen på, være åpen for den retninga samtalen tok – uansett retning. Vi delte også til en viss grad musikksmak, og traff på hverandre et par ganger i musikksammenheng. Den siste gangen vi var på samme konsert ble du "glad-full" og sto og skrøyt av meg og mange andre du kjente. Du hadde så mye fint å si om andre. Du så alle andres kvaliteter, men få av dine egne. Vi snakka mye om vonde og vanskelige temaer. Liv og død. Når noen vi er glade i tenker på liv og død. Særlig død. Hvordan det påvirker alle rundt.

Det gjør vondt å vite at de du kjempa så hardt for, den du slåss for å holde i live – nå må kjenner sorgen over din død.

Jeg holdt en liten seremoni for deg.

Mot øst. Med takk for lyset du førte med deg. Mot sør. Med takk for varmen du ga alle du møtte. Mot vest. Med takk for roen, aksepten og interessen du møtte alle tanker med. Mot nord. Med takk for at våre veier kryssa før du gikk videre i historien. Mot Jorda og Skaperkraften. Med takk for at møtet mellom dem også ble deg. Hånda mot hjertet. Med ønske om at du har fred. Takk Takk Takk

Jeg kan ikke påstå at vi kjente hverandre så vanvittig godt, vi har aldri vært på besøk hos hverandre eller ringt hverandre. Likevel vet jeg at både mannen min og jeg alltid hadde vært velkomne hos deg, på samme måte som du hadde vært velkommen her. Godt møte. Gode minner. Måtte du få en god plass i Sessrúmnir.